Mandag 16. september ble det en liten tur opp blandt Mjelletindene igjen. Valviktiden som jeg var på tidligere i år, men i fra baksiden denne gangen. Det var ganske greit med ly i fra viden der, men på toppen kjenntes det at det blåste godt. En liten pause på ei hylle vendt inn i ly, før turen gikk videre bort på Breitinden. På den tiden kom mørket også, men forberedt på det så ble ferden tilbake under stjerneklar himmel og hodelykt. Vi valgte å gå oss opp til stien til Litltind, for å følge den til bilen. DA og DER fikk vi virkelig kjenne på vinden. Jeg var sliten i øynene etter all motvinden de hadde fått kjenne på. Og innimellom blåste det så godt at det nesten var vanskelig treffe stien for hver gang en satte beina foran seg.
 |
| Tatt av Espen |
 |
| Tatt av Espen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar