8. juni 2014. Jeg har vært flere turer på Per Kalsa dette året, men denne er en opplevelse for seg selv
. En tur som vi som gikk ikke vil ha så lett for å glemme, og en tur som de som ikke ble med bare må angre på at de ikke tok. Det var egentlig avtalt en tur til Sandhornet, som ble avlyst på grunn av tåka og gråværet. Jeg hadde sett havtåka komme inn over byen dagen før, byen var mørklagt mens værmeldingen meldte om sol denne dagen. Jeg hadde et håp om at det fortsatt bare var denne tåka fra dagen før som hadde lagt seg, og hadde som et mål å komme meg over den. Det var ikke mange som lot seg overtale til tur, men jeg hadde bestmmt meg og Beathe og Andre ble følge mitt. Det bar inni tåke fra starten av turen, det var vått i marka og fuktig i lufta. Vi tok oss frem gjennom den tykke tåka, og gjett om vi ble belønnet for det! Ved en høyde på ca 900 moh var vi over tåka! Sola møtte oss og med en varme som raskt tørket tre våte og fornøyde kropper. Vi ble leenge på toppen. Sol, vindstille, varmt og helt magisk. Med tåka under oss så det ut som vi var oppe i himmelen. En følels av å være over skyene.
|
På tur oppover i tykk tykk tåke |
|
Vi klatrer oss ut av tåka |
|
Oversvømmelse av tåke i åselidalen |
|
Høgtinden i Beiarn strakte seg over tåka |
|
Åselitindene |
|
Småtindene |
|
Andre titter utover tåkehavet |
|
Yess jeg fikk som ønsket! Selvutløser |
|
Tåka strømmer over Legdknubben |
|
Sandhornet |
|
Vakkert? |
|
Beathe |
|
Sandhornet og stråler i fra sola |
|
Tilbake i tåka |
|
Litt aking og snølek på tur ned igjen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar