K-Nøtte i regnværet

Det har blitt litt mye ekornbilder her, men jeg liker disse små vennene mine ganske godt.

Knerten kom hjem i helga etter ganske lang sommerferie, og K-Nøtte sto for å ta i mot oss da vi kom til Grønnåsen. Jeg har vært hos den lille ekornfamilien med mat, men brukt lite tid der borte med de den siste tiden. Men K-Nøtte blir tøffere, mye tøffere. Nå gjør det ikke lenger så mye når jeg kommer snikende innpå, de gangene jeg kommer for å snike meg til noen bilder. Det regna en del da jeg tok disse bildene, så jeg var nok litt ekstra stor og skummel med paraplyen som også måtte være med for å berge kameraet.

Såå her er litt bilder av en regnvåt liten venn <3

 

 

Pass deg! Det var æ som skulle få den maten der!

Natt over Bodø

Litt tøff, ganske sta og drevet av en grad av galskap som rangerte høyere enn de andre to. Denne uka tok jeg meg en tur rundt tusen meter nærmere stjernene i nattemørket. Turen gikk opp på Per Kalsatiden...
Jeg hadde sett for meg å bruke ganske god tid opp dit, siden jeg hadde ganske godt med oppakning på ryggen og mørket i tillegg hadde trukket seg over byen. Men oppe var jeg før det hadde tatt meg to timer. På toppen var det vindstille, og det var helt fantastisk stjerneklart på himmelen. Litt kaldt, men jeg hadde jo pakket med meg evig nok til å holde de kalde gradene ute. Jeg slo meg ned der en stund. En stund som skulle bli lengre enn jeg selv registrerte. Tre timer passerte, selv om det føltes som om tiden egentlig hadde stoppet opp. Alt var helt stille der oppe. Ikke engang en bekk som klukket eller en eneste fugl som lagde lyd. Både fly, båt og biltrafikken ut og inn av byen vistes som små lys. Som små lydløse ildfluer. Så mye liv, men samtidig så stille og fjernt. Det føltes nesten som å ha flyttet seg litt utenfor verden. Så utilgjengelig og i fred. I tillegg så må jeg ha hatt byens beste panoramautsikt over nordlyset som dukket opp i løpet av natten!
Jeg er dårlig på å fotografere i nattemørket. Nordlyset har jeg øvet meg litt på, men det ble vanskelig å skulle få til både lysene fra byen og nordlyset i samme bilde. Uansett så fikk jeg opplevelsen av å ha fått sett det derifra med meg.
Hele turen opp gikk uten hodelykt. Men på tur ned måtte jeg ta den i bruk siden jeg fikk jeg månen bakom meg, som da ga meg min egen skygge foran meg sånn at det hele tiden var svart hvor jeg skulle plassere føttene. Da jeg kom i bilen en gang i natten viste den 2 grader, så nå kommer kulden snikende.
Et lite glimt av natten gjennom bilder, selv om opplevelsen var bedre =)

Månen og toppen i sikte.

Stjernehimmel, Bodøbyen, Landego og Saltstraumen.